Læringsopphold i Norden

Hvorfor bør vi arbeide med internasjonalisering?


Det er flere fordeler ved å jobbe med internasjonalisering, både for organisasjonen, ansatte og lærlinger/elever. Nedenfor lister vi opp noen grunner til hvorfor du bør jobbe med utenlandspraksis.

  • En fordel for opplæringskontorer som sender ut praktikanter i Norden er muligheten for markedsføring. Å tilby utenlandsopphold for lærlinger vil bidra til å gjøre et opplæringskontor mer attraktiv for andre elever. Lærlinger som kommer hjem fra opphold i utlandet kan dessuten fungere som ambassadører – for eksempel ved å hjelpe til på ulike arrangementer og åpne hus i løpet av søknadsperiodene.

  • En annen grunn til å jobbe med lærlingsopphold i Norden er at det faktisk er et lovpålagt krav om internasjonalisering i Danmark, Sverige og Norge.

    I Sverige skal utdanningsinstitusjoner i henhold til Læreplanen (Gy11) for den videregående skolen, i henhold til punktene 1, 2.4 og 2.6, fremme internasjonale kontakter og utdanningsmuligheter med andre land.

    I Danmark er det krav i lovgivningen om at utdanningsinstitusjoner skal arbeide med internasjonalisering, for eksempel ved å tilby utenlandspraksis.
    Dette etter Lov om erhvervsuddannelse § 9, 2.

    Den norske Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden (Meld. St. 21 (2020–2021)) belyser at deltakelse i internasjonale utdanningsprogram bidrar til regional utvikling, styrker fagutdanningers attraktivitet for potensielle elever, samt gjør det mulig for utenlandske elever å erverve kompetanse og nettverk til norske bedrifter og organisasjoner.

    Siden 13. mai 2024 er det også et nytt mål innenfor EU at 12 %, fra tidligere 8 %, av studentene i yrkesfaglig utdanning skal på utveksling til utlandet.

  • Å arbeide med internasjonalisering hever kvaliteten på både utdanningene og ansattes kompetanse. Det bidrar også med internasjonale dimensjoner i lærlingens utdanning. Lærlinger som gjennomfører utenlandsopphold vil påvirke sine medstudenter og lærere med ny, relevant kunnskap, noe som genererer en pedagogisk utvikling på skolen.

    Økt motivasjon hos elevene

    Et opphold i utlandet bidrar til økt studiemotivasjon blant elever. Det kan for eksempel føre til mer fokus på skolearbeid og karakterer hvis det kan resultere i ett lærlingsopphold i utlandet. Bruk utenlandspraksis som en gulrot for elevene!

    Motivasjonen til elevene/lærlingen vil også kunne fortsette å øke etter en endt praksistur til utlandet. Elever som kommer tilbake fra praksisturer deler gjerne sine opplevelser og hva de har lært. De bidrar med erfaringer, internasjonale perspektiver og engasjement i undervisningen.

    I tillegg til økt motivasjon, gir praksis i utlandet også elever sjansen til å oppleve nye ting og få en bedre forståelse av andre kulturer. Dette motvirker fordommer og skaper nysgjerrige og åpne individer.

    Økt motivasjon blant ansatte

    Arbeid med grenseoverskridende praksis fremmer også motivasjonen til dine ansatte. Når elever lykkes i studiene før praksis eller kommer tilbake etter en spennende praksistur, skaper det energi for lærere. Mange vil føle drivkraften og verdien av å skape muligheter og se utvikling hos elever.

  • Skoler som arbeider med internasjonalisering får flere samarbeidsmuligheter og nye kontakter. Ved å jobbe med mobilitet, skaper dere internasjonale relasjoner, både på persons- og skolenivå.

    Vi har utviklet et nordisk skolenettverk der skoler og opplæringskontorer som er interessert i samarbeid over grensene kan melde sin interesse: Nordisk skolenettverk — Nordfokus

  • I tillegg til at det gagner deres skolevirksomhet og ansatte, er det selvfølgelig også positivt for elever som tar læretid i utlandet. Eleven utvikler seg i en positiv retning og får nye ferdigheter, for eksempel økte sosiale ferdigheter og forståelse for en ny kultur. Ikke minst vokser de som personer!

    Å ha læretid i utlandet gir eleven tydeligere individuelle mål og åpner for fremtidige muligheter. Ved å ta tak i og løse nye utfordringer, som å ta læretid et annet land, får eleven selvtillit og selvinnsikt. Forberedelsene før reisen blir en øvelse i selvlederskap, det å sette seg et mål, anstrenge seg for å få en læreplass i utlandet og håndtere studiene. Dette er altså positivt både for elevens fremtidige karrierevalg og personlige utvikling når det gjelder selvstendighet og språkkunnskaper.

  • Ved å utvide lærlingsperioden til andre nordiske land, skapes det flere muligheter for studenter å finne en læreplass. Dette gjør det lettere for studenter å faktisk få læreplass i en bedrift, noe som kommer både elever og ansatte til gode. Dersom det ikke er en virksomhet som tilbyr læreplass, må eleven ha praksis ved skolen. Det at eleven er i lære i en annen bedrift, vil derfor frigjøre skolens ressurser.

  • Sverige & Norge: Det er økonomiske insentiver til skoledrift, da de kan søke om midler i programmer som Erasmus+ og Nordplus.

    Danmark: Danske utdanningsinstitusjoner har økonomiske insentiver for å få studenter til å ta praksis i utlandet. Fagskolene får en såkalt internasjonaliseringsrate for danske EUD-elever som deltar i internasjonal mobilitet. Beløpet utgjør DKK 5860 per student.

Fordommer om læretid i utlandet

Det er lett å tenke at det er mye arbeid å sende en elev på læretid i utlandet. Vi har her samlet sammen noen fordommer som skoler ofte har, for å vise at det faktisk ikke trenger å være så vanskelig.

Det er kapasitets- og ressurskrevende, det tar mye tid å administrere samarbeid med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere i et annet land.

— Ved å samarbeide med Nordfokus får dere støtte i praktiske spørsmål, og dere får også et kontaktnett til skoler og virksomheter i andre nordiske land. Dette vil spare mye tid under prosessen.

Det er vanskelig for oss skoler å kvalitetssikre arbeidsgivere på grunn av lange avstander.

— Det er opplæringskontorene som kvalitetssikrer arbeidsgivere ved praksis i Norge. Skoler i Sverige og Danmark kan enkelt sikre læreplassen gjennom et digitalt møte med foreslått veileder, samt eventuell omvisning på stedet ved behov. Elever kan også dokumentere hverdagen sin ved hjelp av smarttelefon/nettbrett for å vise ansvarlighet på skolen.

Det er vanskelig å oversette praksis til andre land på grunn av forskjeller i karakterer og mål.

— Utformingen av utdannings- og praksisløpene varierer mellom de nordiske landene, men det finnes ingen strukturelle hindringer for utenlandspraksis knyttet til disse forskjellene.

arrow_back

Tilbake til Nordisk oppholdsguide

arrow_forward