Finansiering
Finaniseringsmulighetene for praktikanter varierer mellom de skandinaviske landene. Her forklarer vi hvordan det fungerer økonomisk å sende elever til et annet nordisk land.
Finansieringsmulighetene for elever i fagutdanninger i de skandinaviske landene varierer. I Norge drar man oftest på utenlandsopphold under lærlingtiden, i motsetning til Sverige og Danmark, der det også finnes mulighet for kortere praksisforløp under den skolebaserte utdanningen.
Nedenfor har vi spesifisert hva som gjelder for hvert land. Generelt får praktikanter/lærlinger lønn fra arbeidsgiveren de har praksis hos i både Danmark og Norge, men dette kan variere. Svenske elever på skolebasert fagutdanning mottar derimot kun studiestøtte, med unntak av videregående lærlingstillinger. Det finnes imidlertid ingen formelle hindringer for at en svensk elev kan motta lønn fra en arbeidsgiver i Danmark eller Norge, selv om det ikke er et krav fra svensk utdanning. Les mer om hva som gjelder for hvert land nedenfor.
Ønsker du å gå direkte til ulike finansieringsmuligheter? Klikk på knappene for å fortsette:
For danske elever som ønsker å praktisere/ ha læretid i Norge eller Sverige
For danske elever finnes det en rekke muligheter for finansiering under utenlandspraksis, blant annet det nasjonale støtteprogrammet Oplæring i udlandet (OPU), som står for training abroad (tidligere PIU-systemet). OPU-programmet gir elever innen dansk fagutdanning muligheten til å gjennomføre utenlandsopphold, da det dekker elevens reiseutgifter, flytteutgifter, deler av husleie, samt en rekke andre utgifter i forbindelse med praksis i utlandet. OPU finansieres gjennom Arbejdsgivernes Uddannelsesbidrag (AUB). OPU er kun tilgjengelig for elever som er på hovedforløpet av sin utdanning. En mer detaljert beskrivelse av OPU og hvordan det brukes finnes her.
For norske lærlinger som ønsker å ha læretid i Sverige eller Danmark
For norske elever finnes det ikke noe nasjonalt støtteprogram tilsvarende den danske OPU-ordningen for å fremme grenseoverskridende yrkespraksis. Det finnes derimot stipend og lån som enkeltpersoner kan søke om innenfor rammene av samarbeid mellom norske og utenlandske skoler. Blant annet Borteboerstipendet, som du kan lese mer om her og her. Vi har også tipset om flere stipender her, og informasjon om Erasmus+ finnes her.
I Danmark, som i Norge, er det en tradisjon for å betale lønn til praktikanter/lærlinger, noe som gjør det økonomisk gunstig for norske elever å gjennomføre praksis i Danmark. Danske arbeidsgivere kan imidlertid ikke få erstatning fra Arbejdsgivernes Uddannelsesbidrag (AUB) for sine lønnsutgifter når de tar imot en praktikant som ikke går på en fagskole i Danmark.
-
Ingrid fra Oslo studerer tømrer og er nå klar for å bli lærling etter to år. Foruten snekring er hennes interesser arkitektur og kunst. Ingrid drømmer om å bo i København og tar kontakt med et dansk møbelverksted. Etter å ha snakket med arbeidsplassen oppsøker hun det lokale opplæringskontoret sitt og forteller dem om planene sine. Opplæringskontoret kvalitetssikrer møbelverkstedet og godkjenner Ingrids læreplass. I perioden har hun krav på lønn fra arbeidsgiver etter den danske læreavtalen.
For svenske elever som ønsker å ha praksis i Norge eller Danmark
I Sverige finnes det ikke noe nasjonalt støtteprogram tilsvarende den danske OPU-ordningen for å fremme grenseoverskridende yrkespraksis. Det er heller ikke et krav fra svensk utdanning at svenske praktikanter i utlandet skal få lønn fra arbeidsgiveren de har praksis hos, slik det er for nordmenn og dansker. Samtidig finnes det ingen formelle hindringer for at en svensk elev kan motta lønn fra en arbeidsgiver i Danmark eller Norge. Arbeidsgivere i disse landene er dessuten mer vant til å betale lønn til sine nasjonale lærlinger.
Danske arbeidsgivere kan imidlertid ikke få erstatning fra Arbejdsgivernes Uddannelsesbidrag (AUB) for sine lønnsutgifter når de tar imot en praktikant som ikke går på en fagskole i Danmark. I Norge får heller ikke opplæringskontorene og arbeidsgiveren et fylkeskommunalt økonomisk tilskudd for en utenlandsk praktikant (som de får for en norsk praktikant/lærling), noe som kan redusere insentivet for lønnsutbetaling.
Et praktisk spørsmål blir hvordan praksisperioden skal finansieres for svenske elever hvis de ikke mottar lønn under praksisen. Per i dag er Erasmus+, i tillegg til studiestøtten eleven får fra CSN, det eneste støtteprogrammet som er tilgjengelig for svenske elever som ønsker å ha praksis i Danmark eller Norge. Dette forutsetter på sin side at elevens utdanningsinstitusjon deltar i Erasmus+. Hvis skolen deres er interessert i å bli Erasmus-akkreditert, finnes mer informasjon om det her.
Grenseoverskridende finansieringsmuligheter
Det er til slutt veldig viktig å sørge for at elevene dere sender ut har sikret finansiering, og at dere som arbeidsgiver og skole er enige om hvilke ansvar dere har overfor eleven. Dette for å unngå at eleven opplever både økonomisk og sosial dumping.
Erasmus+
Erasmus+ er EUs støtteprogram for internasjonalt samarbeid og utveksling innenfor blant annet utdanning. Erasmus+ er det mest relevante støtteprogrammet for grenseoverskridende utenlandsopphold mellom Danmark, Norge og Sverige, ettersom programmet omfatter yrkespraksis mellom alle de skandinaviske landene. Les mer om hvordan Erasmus fungerer her.
Fond
Det finnes flere fond som elevene kan søke på for å finansiere sitt praksisopphold i utlandet. Les mer om fond her.