Å flytte til Danmark

Hvis du arbeider i Danmark, vil du i de fleste tilfeller være omfattet av de danske reglene for sosial sikring. Det betyr at du må melde deg inn i en a-kasse for å være forsikret mot arbeidsledighet.

I Danmark er det frivillig å være medlem av en a-kasse, men de fleste velger å melde seg inn fordi det gir økonomisk trygghet hvis de blir arbeidsledige. I tillegg kan man trekke medlemskontingenten fra på skatten.

Du kan være heltids- eller deltidsforsikret. Det koster mer å være heltidsforsikret, men til gjengjeld får du høyere dagpenger hvis du blir arbeidsledig.

Danske a-kasser kan hjelpe med utbetaling av dagpenger, feriedagpenger (feriedagpenger utbetales når du mottar dagpenger) og såkalt etterlønn.

Hvis du arbeider i Danmark, må du være medlem av en dansk a-kasse. Det finnes mange danske a-kasser med ulike priser og tilbud. Du kan finne en oversikt her.

Husk at når du bytter a-kasse, er det viktig at ditt nye medlemskap overføres direkte fra ditt tidligere medlemskap.

Du må selv ta kontakt med en a-kasse for å bli medlem. Se informasjon om a-kasser her.

Hvis du begynner å arbeide i Danmark eller av andre grunner blir omfattet av danske regler, må du melde deg inn i en dansk a-kasse innen åtte uker for å unngå hull i din periode med arbeidsledighetsforsikring.

Les mer om arbeidsledighetsforsikring på info Nordens hjemmeside.

Krav

For å få dagpenger når du blir arbeidsledig må du følge de danske reglene, som krever at du:

Er registrert som arbeidssøkende hos ditt lokale jobbsenter fra den første dagen du er arbeidsledig.

Har vært medlem av en dansk a-kasse i minst ett år.

Har vært ansatt i minst 52 uker innenfor de siste tre årene (hvis du er heltidsforsikret), eller har vært ansatt i minst 34 uker innenfor de siste tre årene (hvis du er deltidsforsikret), eller har vært selvstendig næringsdrivende i en sammenhengende periode.

Akseptere de tilbudte jobbene og også registrere jobbene du har søkt på hver uke på jobnet.dk.

Les mer om dagpenger på borger.dk.

Din danske arbeidskontrakt bør inneholde

• Arbeidsplassens adresse.

• Din tittel og arbeidsbeskrivelse.

• Startdato for ansettelse og, hvis relevant, sluttdato for prosjektansettelse.

• Medarbeiderens rettigheter - for eksempel om det utbetales lønn under ferie.

• Regler for oppsigelse

• Lønn, tillegg, pensjon og dato for utbetaling av lønn.

• Arbeidstid (daglig eller ukentlig) og eventuelle avtaler om overtid.

• Angivelse av gjeldende kollektive avtaler eller andre ordninger.

• Andre viktige faktorer som kan påvirke dine ansettelsesforhold.

I Danmark forhandles avtalen mellom arbeidsmarkedets parter for de ulike sektorene og varer vanligvis fra 1 til 4 år. I prinsippet må arbeidsgiveren også følge reglene i tariffavtalen med hensyn til ansatte som ikke er medlem av en fagforening.

Mange mennesker som arbeider i Danmark, er ansatt på grunnlag av funksjonærloven. På lik linje med en tariffavtale, inkluderer funksjonærloven lover som omhandler ansettelsesforholdet med hensyn til oppsigelse, sykdom, foreldrepermisjon og konkurranserestriksjoner og kundeklausuler.

Din lønn kan fastsettes på forskjellige måter. Enten individuelt, mellom deg og din arbeidsgiver, eller kollektivt gjennom en avtale med din fagforening. Generelt betyr fulltidsarbeid i Danmark en 37 timers arbeidsuke med en maksimal grense på 48 timer.

Du bør være oppmerksom på at din danske ansettelseskontrakt kan inneholde en klausul om arbeid i to land. I dette tilfellet må du inngå en avtale om at du ikke kan ta en deltidsjobb i Sverige mens du er ansatt i Danmark. Dette skyldes at din danske arbeidsgiver blir underlagt svensk sosialforsikringslovgivning hvis du også arbeider i Sverige, og de må derfor betale svenske arbeidsgiveravgifter av lønnen din - en kostnad de ikke er interessert i.

Få mer info om dette på Øresunddirekts hjemmeside.

I enkelte bransjer gjelder spesielle regler dersom du ønsker å jobbe i Danmark. En rekke yrker er regulert og innenfor andre er det internasjonale bransjeregler eller andre særregler. Les mer her om lovregulerte yrker og hvordan du søker: Oversigt over lovregulerede erhverv — Uddannelses- og Forskningsministeriet

Er du arbeidssøker kan det være greit å få Uddannelses- og Forskningsstyrelsen til å vurdere hvilket utdanningsnivå du mener utenlandsutdanningen tilsvarer i Danmark. Et tips er å legge ved vurderingen når du søker jobb slik at arbeidsgiver lettere kan forstå utdanningen din. Du kan lese mer om dette på Info Nordens nettsider: Autorisasjon og godkjenning av utenlandske kvalifikasjoner i Danmark | Nordisk samarbeid

Hvis du bor i Danmark, er det flere forskjellige muligheter for barnehage når barnet ditt er under 3 år. Vanligvis begynner barnet i barnehage når det er 3 år gammelt.

Alle kommuner i Danmark har en såkalt barnehagegaranti. Det betyr at kommunen skal kunne tilby barnehageplass til alle barn over 26 uker og opp til skolealderen. Som forelder må du sørge for å søke om plass i henhold til regler/frister som din kommune har fastsatt. Hvis kommunen ikke kan tilby deg en plass, må den enten dekke kostnadene for en plass i en annen kommune, betale for en plass i en privat barnehage, eller gi deg tilskudd slik at du selv kan passe barnet ditt.

Førskole for de yngste barna - kjent som 'vuggestue'

En vuggestue er vanligvis en spesialisert del av en barnehage for svært små barn (0-3 år). Vuggestuer kan drives av kommunen, være kooperative institusjoner som samarbeider med kommunen, eller være helt private institusjoner.

Hvis du velger en vuggestue som er en del av en større barnehage, vil barnet vanligvis fortsette i den vanlige barnehagen etter fylte 3 år.

Barnehage - fra 3 års alderen

"Børnehave" er det danske begrepet for barnehage, hvor barn vanligvis går fra de er omtrent tre år gamle til de begynner på skolen. Børnehager kan drives av kommunen, være kooperative institusjoner som samarbeider med kommunen, eller være helt private institusjoner.

Du kan finne mer informasjon på borger.dk.

I Danmark er de mest vanlige boligformene leiebolig, eierleilighet og andelsbolig. Leieboliger leies ut av både offentlige og private utleiere, og de er underlagt forskjellige regler. Offentlige utleieboliger finnes på danmarkbolig.dk.

Det finnes dessverre ikke noe samlet register over private utleiere. I stedet kan man finne private leiligheter og rom på sider som findbolig.nu, dba.dk, findroommate.dk eller forskjellige Facebook-sider. Noen ganger må man betale for å få tilgang til annonser og kontakter. Öresund Direkt har mer informasjon om hva du bør vurdere når du leier i Danmark.

Å eie en dansk andelsbolig betyr at man har kjøpt retten til å bo i leiligheten og derfor eier en andel av eiendommen som helhet. Bak en andelsbolig står en andelsboligforening som eier og administrerer eiendommen, og som andelseieren betaler en månedlig avgift til. Generelt sett er andelsboliger billigere enn eierleiligheter, fordi prisen ikke bestemmes av markedet, men til gjengjeld er de månedlige gebyrene litt dyrere.

Hvis du kjøper en eierleilighet, blir du også medlem av en eierforening, men denne foreningens primære oppgave er å dekke fellesutgifter som for eksempel renoveringer og har mindre innflytelse på sine medlemmer enn en andelsbolig. Prismessig er eierleiligheter som regel dyrere å kjøpe, men har en lavere månedlig kostnad enn andelsboliger.

Hvis du flytter fra Sverige til Danmark og har tenkt å bli i mer enn seks måneder, må du innen fem dager melde flyttingen din til folkeregisteret borgerservicecenter i den kommune du flytter til. Cirka seks uker etter registreringen vil du motta et helsekort og et CPR-nummer (personnummer). Helsekortet inneholder informasjon om eierens lege og forsikringsstatus.

Hvis du er statsborger i et annet nordisk land og flytter til Danmark i mer enn 6 måneder, må du registrere deg i folkeregisteret i Danmark. Du har også rett til å bli registrert i Danmark hvis du skal være her i minst tre måneder.

Hvis du flytter fra et nordisk land, bør du medbringe:

• Pass eller annet identifikasjonsmateriale

• Ditt nasjonale identitetsnummer i det landet du forlater

• Adressen du flytter fra

• Din danske adresse

Barselsdagpenger utbetales for å sikre deg inntekt i forbindelse med graviditet, fødsel eller adopsjon. Det er Udbetaling Danmark som avgjør om du har rett til barselsdagpenger. Du må imidlertid ha vært på det danske arbeidsmarkedet i minst 13 måneder og ha arbeidet minst 120 timer i denne perioden (du kan få godskrevet arbeidstimer fra Sverige hvis du ikke har jobbet i 13 måneder i Danmark).

Kompensasjon under foreldrepermisjon beregnes som et beløp per uke. Beløpet avhenger av hvor mye du arbeider. Det maksimale beløpet per uke er DKK 4.550 (2022). Det kan også være avtaler på arbeidsplassen din som gir deg rett til lønn i hele eller deler av din barselpermisjon. De nøyaktige betingelsene som gjelder for deg, avhenger av avtalene på arbeidsplassen din og i arbeidskontrakten din. Det er derfor viktig at du sjekker med arbeidsgiveren din hva som gjelder i ditt tilfelle.

Hvis begge foreldre arbeider i Danmark, har man rett til totalt 52 uker foreldrepermisjon med lønn. Hovedregelen er at moren har rett til fire uker permisjon med barselsdagpenger før barnets forventede fødsel. Det er viktig å være oppmerksom på at disse 4 ukene ikke kan overføres til etter fødselen. Etter fødselen har moren rett til ytterligere 14 uker permisjon. Barnets far/medforelder har rett til 2 uker permisjon i de første 14 ukene etter fødselen. Deretter har foreldrene muligheten til å dele 32 uker permisjon.

Les mer på Öresund Direkts hjemmeside. Her finner du også informasjon om reglene som gjelder hvis du for eksempel bor i Sverige, men pendler til arbeid i Danmark.

Som i Sverige består det danske pensjonssystemet av flere forskjellige former for sparing. Pensjonen er imidlertid ikke strukturert på samme måte som i Sverige. Generelt sett er den offentlige delen av pensjonen mindre i Danmark, og det er ikke vanlig at arbeidsgiveren bidrar til en arbeidsmarkedsbasert pensjon. Til gjengjeld er det mer vanlig at den private pensjonsbesparelsen er betydelig større. Husk å sjekke hva som står i din ansettelseskontrakt når det gjelder pensjon, slik at du kan tilpasse din private pensjonsbesparelse hvis du ønsker at pensjonen din skal være lik den svenske modellen.

Les mer om pension i Danmark her.

Hvis du bor i Danmark og tar med deg en utenlands-registrert bil inn i landet, må du vanligvis registrere den i Danmark. Det kan være visse unntak, for eksempel hvis du bare bor midlertidig i landet, eller hvis du pendler over Øresund. Les mer om å kjøre med en svensk registrert bil i Danmark på Öresund Direkts hjemmeside.

For å registrere en bil i Danmark må du kontakte de danske skattemyndighetene. Det gjelder andre regler hvis du allerede bor i Danmark og tar med en bil fra utlandet, eller hvis du flytter til Danmark og tar med din svenske bil. Les mer på Skat.dk om hva du spesifikt kan gjøre.

Når du importerer et kjøretøy fra et land utenfor EU, for eksempel Norge, må du som hovedregel betale toll og moms ved den første grensestasjonen til EU. Når kjøretøyet er tollklar, blir det frigitt og du kan fortsette å kjøre. Vanligvis er tollen 10 % og momsen er 25 % av kjøretøyets fakturapris + frakt og kostnader. Når du importerer et kjøretøy fra et annet EU-land, for eksempel Sverige, trenger du ikke å betale toll. Men hvis kjøretøyet er helt nytt, må du fortsatt betale moms.

Det er en rekke ting man bør gjøre når man har funnet en jobb i Danmark. Det anbefales også å gjøre disse tingene i riktig rekkefølge. En tommelfingerregel er å følge nedenstående rekkefølge:

1. Arbeidskontrakt: Du må ha en arbeidskontrakt før du kan søke om et dansk CPR-nummer. Husk å dobbeltsjekke hva som står i kontrakten om arbeid i flere land, pensjon og foreldrepermisjon.

2. Søk om skattekort og personnummer: I Danmark kalles personnummeret for et CPR-nummer (Det Centrale Personregister) og fungerer som en slags foreløpig selvangivelse. Du bruker det samme skjemaet til å søke om både CPR-nummer og skattekort. Hvis situasjonen din endrer seg, kan du alltid gå inn og oppdatere opplysningene du har tastet inn.

3. Helsekort: Når du søker om CPR, får du også et såkalt helsekort, som du kan bruke for å besøke legen din. Men hvis du pendler til Danmark for å jobbe, må du søke om et spesielt helsebevis for å få tilgang til det danske helsevesenet. Det kan du gjøre her.

4. Bankkonto og NemID: For å få lønnen din utbetalt, er det viktig at du oppretter en dansk bankkonto eller alternativt en spesiell pendlerkonto i din svenske bank. Det er viktig å registrere kontoen din som en NemKonto, slik at de danske myndighetene kan foreta offentlige overføringer. NemID fungerer som en digital signatur (lik den svenske versjonen av BankID). Du kan få denne digitale signaturen fra din danske bank, fra et Borgercenter, eller fra International House Copenhagen hvis du bor i København. NemID brukes også til å logge inn på forskjellige nettsider.

5. A-kasse: Hvis du jobber i Danmark, må du melde deg inn i en dansk A-kasse. Det er viktig at du melder deg inn i en dansk A-kasse på din første arbeidsdag og sørger for at ditt danske medlemskap overtar ditt svenske medlemskap. Hvis du er usikker på hvilken A-kasse du skal velge, kan du se på de ulike alternativene her.

For å kunne betale skatt i Danmark må du ha et såkalt CPR-nummer (dansk personnummer). Du søker på forskjellige måter avhengig av om du pendler eller flytter til Danmark.

Hvis du flytter til Danmark, kan du lese mer om hvordan du gjør det under overskriften "Folkbokföring".

Hvis du skal pendle til Danmark, er det viktig at du får din arbeidskontrakt før du søker om et CPR-nummer. I slike tilfeller kan SKAT akseptere en midlertidig kontrakt, så lenge den inneholder korrekt informasjon.

Du kan fylle ut en søknad om et CPR-nummer både online og personlig. Skjemaet finner du på SKAT's hjemmeside.

I tillegg til arbeidskontrakten må du også legge ved alle dokumenter:

• Pass eller nasjonalt ID-kort

• Opholds- eller arbejdstillatelse (hvis du kommer fra et land utenfor EU/EØS)

• Person- eller familieidentitetskort (hvis du er gift)

Din søknad om et CPR-nummer vil tidligst bli behandlet 60 dager før din første arbeidsdag, og Skattestyrelsen kan tidligst utstede et personnummer til deg 21 dager før din første arbeidsdag.

Fullt eller begrenset skatteyter

Uansett om du velger å flytte eller pendle til Danmark, er du fortsatt skattepliktig i landet. Her kan du enten være helt eller delvis skattepliktig. Du er vanligvis fullt skattepliktig hvis du:

• Bor permanent i Danmark

• Har bodd i Danmark i minst 6 måneder

• Utstasjonert i utlandet av en dansk myndighet, kommune eller stat

Du er begrenset skattepliktig hvis du:

• Arbeider i Danmark for en dansk arbeidsgiver, men bor i et annet land (i dette tilfellet beskattes inntekten fra den danske arbeidsgiveren i Danmark når arbeidet utføres i Danmark).

Husk at du sannsynligvis er fullt skattepliktig i ditt hjemland, selv om du har begrenset skatteplikt i Danmark. Du må alltid oppgi din utenlandske inntekt på skattemeldingen i ditt bostedsland.

Beregning av skatt og fradrag

I Danmark skattlegges personlig inntekt som lønn, pensjon, verdigjenstander, forskjellige personlige eiendeler og kapitalinntekt fra renter eller utleie av eiendom. Du kan trekke fra fagforeningskontingent og bidrag til arbeidsledighetsforsikring, samt utgifter knyttet til for eksempel forretningsreiser.

Les mer om fradrag her.

Ellers blir skatten din beregnet basert på informasjon fra arbeidsgiveren din, realkredittinstituttet, og dine egne opplysninger i Tast-Selv-funksjonen på SKATs hjemmeside. Husk å justere dine opplysninger hvis noe endrer seg, for eksempel boligkjøp, ekteskap osv.

Les mer om danske skatteforhold for nordiske borgere på Nordisk eTax og Info Norden samt på SKAT 's hjemmeside.